Jeg skøyv og jeg flytta
et svært puslespill på innsida
noen brikker ble merka
det svake

Jeg ska aldri tilbake
der hvor jeg slutter å være
der hvor hjerteslaga blir svake
og bare skallet står tilbake

Ikke nå, ikke nå lengre
ikke nå, ikke lengre
jeg vil være
ikke nå, ikke nå lengre
jeg vil være
ikke nå, ikke lengre
ikke nå, ikke nå lengre
jeg vil være

Bare venter på fallet

Jeg er oppe og flyr igjen
lufta er kald og stille
jeg hører meg sjøl puste, men
kjenner ingenting i brystet
har en høyfrekvent lyd i kroppen
den minner mest om en sånn sykehuslyd
som sier at håpet er ute, og
snart kommer fallet

Jeg ligger i flyt
har vingene ute
sånn at det ser ut
som om jeg beveger meg
men jeg er helt stille
bare venter på fallet

Jeg er i en kropp som er skrudd av
med et hjerte som stilna av
for å ikke bli påvirka av det vonde
jeg går høyere og høyere
blir fjernere og fjernere fra alle menneskene
til jeg ikke engang husker hva jeg flyr vekk fra

Jeg ligger i flyt
har vingene ute
sånn at det ser ut
som om jeg beveger meg
men jeg er helt stille
bare venter på fallet

Kjernen og ryggraden

Om du skulle svikte deg igjen
om du ennå en gang skulle fortape deg i det de andre gjør
som om du trur du ligger i dvale et sted der ute
som om du ikke trur du finnes i deg sjøl

Himmelen, himmelen
det du ska følge
du vet det, du vet det
i det stille, vil du finne

Det som er i midten, finn det igjen
det som er kjernen og ryggraden
det som er i midten, finn det igjen
det som er kjernen og ryggraden

Om du skulle sovne der ute i stormen
fordi du ennå en gang klarer å gjøre nesten alt det de andre gjør
om du da har en stemme i deg som forstyrrer, et sted der inne
som om den trur du tilhører deg sjøl

Den vil vise deg
himmelen, himmelen
du vet det, du vet det
i det stille, vil du finne

Det som er i midten, finn det igjen
det som er kjernen og ryggraden
det som er i midten, finn det igjen
det som er kjernen og ryggraden

Himmelen, himmelen
det du ska følge
du vet det, du vet det
i det stille, vil du finne

Lille hjerte

Jeg kjenner det igjen
tilbake på plass
hvor jeg syns jeg er
for mye, og for lite
så jeg gjemmer meg bort
kan ikke få kommet meg hjem
til min egen favn
fort nok

Et lite hjerte nynner en sliten sang
om alle svik som ble begått
om alle bevis på at det ikke var godt nok
det slipper meg ikke gjennom
der hvor de ikke slapp meg gjennom

Når slutta jeg å være nok
kanskje jeg aldri begynte
jeg lever mellom den jeg var
og den jeg vil bli
er det plass
er det plass til meg her
er det plass til meg

Det lille hjertet vil bestemme noe
vil være føre var
vil være sin egen demping
sin egen kjøl
det lille hjertet vil bestemme noe
du får ikke ødelegge meg
jeg gjør det heller sjøl

Lille hjerte
er du varm
lille hjerte
har jeg noe å komme hjem til
finnes det trygghet i din favn
hvor jeg lever mellom den jeg var og den jeg vil

Når slutta jeg å være nok
kanskje jeg aldri begynte
jeg lever mellom den jeg var
og den jeg vil bli
er det plass
er det plass til meg her
er det plass til meg

Stemme lengter

Du visste hvor det bar
du visste hvorfor ingen svarte
du visste hvor du var på vei
du visste hvorfor ingen kom og så etter deg

Du visste akkurat åssen monsteret så ut
du gav det navn som ikke stemte
så ingen riktig skulle finne det
og se rett i øynene dét som hadde vokst i det skjulte

Hele tida ligger noe under, dirrer helt lydløst
venter på at du ska stoppe, for å lytte til

Din egen
stemme, lengter
etter seg sjøl
etter å finne
de ærlige lydene

Du går fortere, litt fortere
vil høyrere, litt høyere
vil mere, aldri stoppe, ikke kjenne
på det utilstrekkelige

Hele tida ligger noe under, dirrer helt lydløst
venter på at du ska stoppe, for å lytte til

Din egen
stemme, lengter
etter seg sjøl
etter å finne
det ærlige
stemme lengter
etter seg sjøl
etter å finne
de ærlige lydene

Uansett (du er ikke usynlig)

Har du lagt merke til
at du går litt stødigere
uten å tenke så hardt
andre ting enn rutiner
holder deg fast
vet du at
rettferdigheten
er i ferd med seire

Har du lagt merke til
at du snakker litt tydeligere
selv om du ikke egentlig tør
teppet mellom deg og de andre
er tynnere enn før
vet du at

Uansett hvor du har vært
du ble ikke og er ikke ødelagt
uansett hvor lite du trur du har å si
du er ikke usynlig

Du kunne alltid holde pusten lengre enn de andre
du trengte det da, men du trenger det ikke nå
du klarer å bygge deg på plass
men bare i det små

Uansett hvor du har vært
du ble ikke og er ikke ødelagt
uansett hvor lite du trur du har å si
du er ikke usynlig

Hvorfor er det ingen som spør etter meg

Jeg virker sterk og klar
ikke åpenbar, men lett skjult
det ser ut til at jeg vet hvor jeg er og hvor jeg går
ingen tilfeldighet, men det er det bare jeg som vet

Jeg virker våken, men tankefull,
ikke åpenbar, men lett skjult
det ser ut til at jeg vet hvor jeg vil og hvor jeg står
ingen tilfeldighet, men det er det bare jeg som vet

Hvorfor er det ingen som spør etter meg
vi vet ikke at du gjemmer deg
hvorfor er det ingen som spør etter meg
vi vet ikke at du gjemmer deg

Jeg er taus når jeg fester blikket
jeg glemmer meg sjøl, men jeg viker ikke
jeg gjemmer bare hjertet
ingen merker at jeg er borte

Hvorfor er det ingen som spør etter meg
vi vet ikke at du gjemmer deg
hvorfor er det ingen som spør etter meg
vi vet ikke at du gjemmer deg

Vi ser ikke / vi vet ikke
vi ser ikke / vi vet ikke
vi ser ikke / vi vet ikke
vi ser ikke / vi vet ikke

Det går ikke over før jeg er gått gjennom

Du kan kanskje stoppe tårene
du kan kanskje få meg til å slutte helt å grine
det er lett som bare det, lett som bare det
bare si; vær sterk, hold ut, det går over

Men det du ikke vet, det du ikke vet
er at du kanskje kan få meg til å skjule alle sorger og sår
ja, det er lett som bare det, lett som bare det
bare si; vær sterk, hold ut, det går over

Men kjære, det går ikke over før jeg er gjennom
det går ikke over, før jeg er gått gjennom
og det blir ikke borte før jeg er tilstede
det går ikke over før jeg er gått gjennom

Stopp en stund, stopp en liten stund
når jeg er tung som bare det, tung som bare det
akkurat da; tål min sorg, tål min tyngde, tål min stillhet
du klarer det
hvis jeg klarer det

For det går ikke over før jeg er gjennom
det går ikke over, før jeg er gått gjennom
og det blir ikke borte før jeg er tilstede
det går ikke over før jeg er gått gjennom

Mykere i kantene

Framover er livet som det var
bare mykere i kantene
jeg er som alltid før
som aldri før
er merkelig lite redd for å miste
har hjertet fastere festa i brystet
det har form og tyngde

Det lar meg bli
værende der jeg er
det lar meg bli
værende som jeg er

Bakover var livet som det var
jeg kan se på det nå
uten å bli værende der
og om jeg synker ned og tilbake
kan jeg fortsatt puste og fortsatt snakke
er merkelig lite redd for å miste
har hjertet fastere festa i brystet
det har form og tyngde
det har lyd og stemme

Det lar meg bli
værende der jeg er
det lar meg bli
værende som jeg er
det lar meg bli
værende der jeg er
det lar meg bli
værende som jeg er
det lar meg bli
værende der jeg er
det lar meg bli
værende som jeg er

Vi (seierssang)

Vi var ikke passe
befant oss aldri på midten der
vi lengta alltid etter å være
noe annet enn det vi var
vi visste sjelden tid og sted
vi lagde oss en verden hvor
ingenting vondt kunne skje

Vi som har hjulpet til
når de andre slo
og vært enige
i at vi fortjente det
vi må kanskje bruke
over snittet mye tid
på å mykne hendene
og få de over på vår side

Men når vi har lært å svømme
og å lede kroppen dit vi vil
finns det ingen vei tilbake
og ingen tvil
vi må kanskje bruke
over snittet mye tid
ingen vei tilbake
og ingen tvil

Vi var ikke passe
vi var for lite
og for masse

Men når vi har lært å svømme
og å lede kroppen dit vi vil
finns det ingen vei tilbake
og ingen tvil
vi må kanskje bruke
over snittet mye tid
ingen vei tilbake
og ingen tvil
ingen vei tilbake
og ingen tvil

Kom nærmere (2021)

Kom nærmere

Jeg hvisker
kom nærmere
jeg veit, ingen kan høre det
det er ikke meninga det
meninga er at jeg ska si det

Så jeg sier
kom nærmere
sjøl om jeg ikke helt mener det meninga er at jeg ska lete meg mot det

Du kommer litt nærmere
det svikter litt i knærne
det var ikke meninga det
meninga var at jeg sku lene meg mot det

Du kommer nærmere
jeg veit du kan se det
jeg glemmer å beskytte
jeg lener meg mot det

Å bære
å være våken
å stå der i det
ikke flykte
å slippe / ikke slippe
svikte / ikke svikte
å klare det
viktigste

Å bære
å være våken
å stå der i det
ikke flykte
å slippe / ikke slippe
svikte / ikke svikte
å klare det
viktigste
det viktigste

Si det sanne

Denne gangen krever jeg å høre det i ord
denne gangen får du avslutte
du får ikke meg til å gjøre det igjen
ved å trekke deg unna
ved å bare slutte å komme nær
ved å unngå det vanskelige
det blir for dumt, vi vet begge hva det er
og vi vet om vi har bestemt oss
for å trosse det
eller ikke, så

Si det sanne
si at du ikke tør
si at du heller vil leve
i løgn til du dør
enn å miste
det du vet fra før

Denne gangen blir det ikke jeg som går
i avmakt eller larm, jeg ska stå her
du får ikke meg til å gi opp deg igjen
ved å trekke deg unna
ved å bare slutte å komme nær
ved å unngå det vanskelige
det er så feigt, vi vet begge hva det er
og vi vet om vi har bestemt oss
for å trosse det
eller ikke, så

Si det sanne
si at du ikke tør
si at du heller vil leve
i løgn til du dør
enn å miste
det du vet fra før

Det du ikke liker
det du ikke ønsker deg
det du aldri har brent for
det som stille brenner deg ned
så sakte at du nesten ikke merker det

Si det sanne
si at du ikke tør
si at du heller vil leve
i løgn til du dør
enn å miste
det du vet fra før

Si det sanne
si at du ikke tør
si at du heller vil leve
uten kjærlighet til du dør
enn å miste
det du vet fra før
enn å miste
det du vet fra før

Å elske deg

Jeg trenger ikke å bli no stort
jeg trenger ikke å bli sett
jeg trenger ikke kunne no helt unikt
jeg trenger ikke være lett

Jeg trenger ikke gjemme meg
eller bevise hva jeg kan
jeg trenger ikke vite meninga
jeg trenger ikke vise meg fram

Jeg trenger ikke forsvare meg
alt jeg trenger å gjøre
er å elske deg

Jeg trenger ikke sverge min uskyld
jeg trenger ingen rettsak eller som
jeg trenger ikke være tydeligere j
eg trenger ikke late som

Jeg trenger ikke fornye meg
eller holde meg ung
jeg trenger ikke være mer enn jeg er
jeg trenger ikke veie tungt

Jeg trenger ingen lyskaster mot meg
alt jeg trenger å gjøre
er å elske deg

Jeg trenger ikke angripe
eller stå sterk og klar
jeg trenger ikke holde avstand
eller være våken og var

jeg trenger ikke tilkalle forsterkninger
eller be på mine knær
jeg trenger ikke unnskylde meg
eller være mindre enn jeg er

Jeg trenger ikke å løpe min vei
alt jeg trenger å gjøre
er å elske deg

Uten at jeg bestemmer det

Er så lenge siden jeg har stoppa opp
nå stått helt stille og bare sett på
at sola flyter opp, og slippes ned
himmelen flytter skyene, helt av seg
sjøl uten at jeg bestemmer det

Er så lenge siden jeg har stått i
ro uten å snakke, uten å endre no
himmelen flytter skyene, helt av seg
sjøl uten at jeg bestemmer det

En av de, en av de
jeg som sverga
at jeg aldri skulle bli
en av de, en av de
som kjører over
og tramper ned
som ikke kan la øyeblikket
få være i fred

Er så lenge siden jeg har sett lys i deg det
som sildrer fram når du får bevege deg
når du får flyte opp, og slippes ned uten
at jeg bestemmer det

En av de, en av de
jeg som sverga
at jeg aldri skulle bli
en av de, en av de
som griper tak
og som ikke slipper
en av de, en av de
som holder fast i folk
til de glipper
en av de, en av de
som kjører over
og tramper ned
som ikke kan la øyeblikket
få være i fred

Bare la det flyte opp, og slippes
ned uten at jeg bestemmer det

Akkurat nå

Jeg veit det ikke er sikra
jeg veit det kan gå i knas
jeg veit det sikkert går over
jeg veit det sikkert bare blir mas

Jeg veit han kommer til å snu seg
han vil ombestemme seg
jeg veit han kommer til å angre
på meg

Men akkurat nå
er det langt, langt fram
akkurat nå er det der
noe som kan komme til å skje
en annen gang
og det er uansett
ikke opp til meg
akkurat nå, akkurat nå
trur jeg at han kanskje er en
som likner litt på meg

Du veit det ikke vil holde
du der inne, på fire år
jeg hører deg når du roper
jeg kjenner deg igjen når du slår
jeg ser deg, når du veit han kommer til å snu
seg du veit du vil bli forlatt
du vifter med flagget for å advare
om at vi bør ta beina fatt

Men akkurat nå
er det langt, langt fram
akkurat nå er det der
noe som kan komme til å skje
en annen gang
og det er uansett
ikke opp til deg
akkurat nå, akkurat nå
trur jeg at han kanskje er en
som likner litt på meg
som kanskje likner litt
på deg

Stødig som få

Jeg merker det nå
når jeg er voksen og skal stå i mål
være stødig som få
parere det som kommer imot meg

Jeg merker det nå
beina sitrer som da jeg var åtte år
sku være stødig som få
parere det som kom imot meg

Og det kom imot meg
ingen tvil om det
i vill fart imot meg
rett mot ansiktet
så det skammelige

Fortsatt så vil jeg at noen skal se det
fortsatt så vil jeg at skudda skal stilne
fortsatt så vil jeg ut til de andre
ha en ball og en bane, et lag og en fane
fortsatt så står jeg som en, aleine
og parerer det som kommer imot meg

Jeg merker det nå
hva som hviler på hu i mål
må være stødig som få
og skudda, de kommer imot meg

De kommer imot meg
ingen tvil om det
i vill fart imot meg
rett mot ansiktet

Alt vi kunne bli

Alt vi kunne bli
har aldri følt meg så gjennomsiktig
kalde fingre, hvite vinder rundt
meg jeg synes nesten ikke
husker bare åssen alt leda meg til deg

Alt jeg kunne bli
har aldri følt meg så utydelig, så
svak helt uten spørsmål, uten svar
jeg jugde når jeg sa at jeg kan være alt du
vil i stedet for å si at jeg vil lene meg mot deg

I hver vår stue sitter vi
og bare venter på høsten
den slipper ikke inn
men den puster oss i nakken
for i hver vår stue sitter vi

Det var den sangen
første gang jeg hørte den
brøyt noe sammen inni meg
hu sang om å møtes på veien
stier som naturlig krysser seg
ikke ett ord i den sangen
sier noe om å forstrekke seg
følge den andre til man er
nummen i armer og bein
om å lytte til
man blir borte

I hver vår stue sitter vi
og bare venter på høsten
den slipper ikke inn
men den puster oss i nakken
i hver vår stue sitter vi
og bare venter på høsten
den slipper ikke inn
men den puster oss i nakken
for i hver vår stue sitter vi

Det lille, det hvite, det reine

Ikke stopp
ikke kjenn etter
det er nok for mye
der inne, ikke hør
nei, her er det du
som bestemmer

Når starta det
at det er du som fører ordet
ikke stemmen som fører deg
når starta det
at det er du som fører ordet
ikke stemmen som fører deg

Har du mista
det du visste
det utvilsomme
som ingen kan rokke ved
det du visste at er det rette
det usynlige
men faste

Det lille
det hvite
det reine

Tusen vaklende sommerfugler

Han sier
det er som å prøve og fange
tusen vaklende sommerfugler
i magen, snart klare
tusen vaklende sommerfugler

Det er som å klare og holde
tusen vaklende sommerfugler igjen i
magen, de vil spre seg, jeg vil samle
tusen vaklende sommerfugler

Han sier
kanskje vil de visne før de får fly
kanskje vil de visne før de får fly

Det er som å klare og holde
tusen vaklende sommerfugler
i magen, jeg ska snart slippe
tusen vaklende sommerfugler

Han sier
kanskje vil jeg våkne og la de
fly kanskje vil jeg våkne og la
de fly

Hjem (som å lene seg)

Som å lene seg
lett til andre sida
du vet det nå
å vende deg mot dine egne
instinkter de som vil deg vondt
ikke ved å kjempe, men ved å
lene deg lett
til andre sida

Du er mild, men bestemt
når du leder deg sjøl mot veien

Hjem
hjem

Som å lene seg
lett til andre sida
du vet det nå

Du presser ikke vingene dine
inn i et bur lengre
du sitter ikke helt stille
når tanken
ingen vil ha meg
er i ferd med å sette seg

Da er du mild, men bestemt
mild, men bestemt
når du leder deg sjøl mot veien

Hjem
hjem
hjem

Detta lyset (2023)

Fast grunn under føttene

Jeg vil ikke lodde dypt lengre
vil ikke ut dit, og kave
jeg vil være her på land
la noen andre få smake
saltet på bunnen
for første gang

Du får ikke meg med ned
du må gå aleine
jeg har lengta så lenge
etter å finne fast grunn
under føttene

Jeg ska ikke tilbake dit ennå
har jo såvidt begynt å kjenne på
åssen livet er her på land
gjeller er lunger, og jeg puster
luft for første gang

Du får ikke meg med ned
du må gå aleine
jeg har lengta så lenge
etter å finne
du får ikke meg med ned
du må gå aleine
jeg har lengta så lenge
etter å finne
fast grunn
under føttene

Ikke ennå en favn

Du tar henda rundt knærne
vugger fram og tilbake
tårene renner ned på gulvet

Det er meg du snakker til
du spør om jeg kan høre deg
for du trenger meg
og det kan jeg

Jeg skulle gjerne bære deg
men jeg var ennå bare en tanke
ikke ennå en favn
ikke ennå en voksen
langt der framme

Jeg er noe å holde i
noe som kom til deg
og sa «jeg ser deg»
når ingen andre så deg
du skapte meg så jeg
kunne være her med deg og si

Jeg skulle gjerne bære deg
men jeg var ennå bare en tanke
ikke ennå en favn
ikke ennå en voksen
langt der framme

Jeg skulle gjerne bære deg
og jeg gjorde så godt jeg kunne
men jeg var ikke ennå en favn
var ikke ennå en voksen
langt der framme
var ikke ennå en favn
var ikke ennå en voksen
langt der framme

Stor og sterk

Hvem er du
jeg kjenner deg ikke igjen
du pleide ha et annet syn
andre mønstre å sortere med

Hvem i deg ska fram
hvilken del ska jeg heie på
hvor ska jeg plante flagg
og heie deg fram sånn som
mødre gjør på fotballkamp

Jeg lovte å beholde meg
akkurat som jeg var
men hvor lenge ska jeg bo i spindelvev
støvete vegger og tak
i rommet jeg har arva
står en liten seng
der sover ei jeg lovte å vokse opp
og bli stor og sterk
så vi kunne ta igjen

En dag, når jeg
er blitt stor og sterk
så henter jeg det svake
da tar jeg deg fram
vi ska møtes igjen
og bli hel
vi ska høre sammen
jeg har hørt det går an

Detta lyset

Ingen så det mørket du bar på
ingen var der, og tok vare på
det var tomme korridorer, tomme gater
tomme løfter, tomme flater

Ingen ser det lyset du står i nå
ingen veit hvor lyst det er, her i det grå
så ingen jubler, ingen feirer
ingen roper om målstrek og seier

Sjøl om, detta lyset
det siver inn, fra alle kanter
detta lyset det siver inn
er nesten mer enn jeg makter
å ta inn, lyset, det siver inn
åssen kan jeg ha vært så blind

Ingen ser det du ser nå
ingen er så våken, som du kan være jeg
kjenner ingen som jubler så høyt, så lenge
ingen som stopper hver dag
for å kjenne at

Detta lyset
det siver inn, fra alle kanter
detta lyset det siver inn
er nesten mer enn jeg makter
å ta inn, lyset, det siver inn
detta lyset, det siver inn
fra alle kanter, detta lyset det siver inn
er nesten mer enn jeg makter
å ta inn, lyset, det siver inn
åssen kan jeg ha vært så blind

Bror

Jeg er bror
jeg er blitt stor nå
alt de ikke ser og hører

Hu står foran
som en mur, og
bak står du og lurer på hvorfor

Jeg skriker
river og sliter
prøver å nå fram til deg
jeg kan ikke si det
men tårene mine
de snakker for meg
jeg veit jeg burde være stor
men hu er søster
jeg er bror

Søstera mi er god
det hender jeg klemmer, eller skryter
når de voksne ikke ser, eller hører på
men de ser alltid når jeg er den
som dytter, eller sparker
når jeg ikke vil være en venn
når jeg er den som

Skriker, river og sliter
prøver å nå fram til deg
jeg kan ikke si det
men tårene mine
de snakker for meg
jeg veit jeg burde være stor
men jeg skriker, river og sliter
prøver å nå fram til deg
jeg kan ikke si det
men tårene mine
de snakker for meg
sjøl om jeg burde være stor
hu er søster
jeg er bror

Tida er nå

Jeg veit, jeg veit
det kommer snart
bare noen måneder, uker igjen
før gamle spor er hviska vekk
av hvite fall fra himmelen

Jeg veit, jeg veit
vi nærmer oss
bare noen uker, dager igjen
før nye ord ska sprenges fram
gjennom hvite fall fra glemselen

Alt det nye
lette, myke
tida er nå
tida er nå
for det sterke lyset
som hvisker
tida er nå
tida er nå

Alt det nye
lette, myke
tida er nå
tida er nå
for det sterke lyset
som hvisker
tida er nå
tida er nå
tida er nå
tida er nå

Regnet

Hu trudde aldri regnet
kunne vare så lenge
det er som at hu har
vokst opp i en tåke, en støy som aldri ble borte
lukka øyne

Hu trudde aldri regnet
kunne være så stille
det er som at et høytrykk
tilslutt måtte vike
tre til side
åpne øyne

Som det renner ut av
som bikker over
i et fossefall
et kall, en tru
en tillit til at
det vil gå over
en lettelse
det er for seint å snu
det er for seint å snu

Hu trudde aldri regnet
ville rense, og klarne blikket
og at det hu ville være finnes
her, det hu er
detta klare blikket

Som det renner ut av
som bikker over
i et fossefall
et kall, en tru
en tillit til at
det vil gå over
en lettelse
det er for seint å snu
det er for seint å snu

Si no som hjelper

Kan jeg si no som hjelper
noe som kan holde deg fast
noe om at du holder
sjøl om du verken er rak eller taktfast

Sånn som man ska være
sånn som man ska være
sånn som man ska være
sånn som man ska

Kan jeg si no som hjelper
noe som kan løfte deg opp
noe om at jeg går her med deg
rak og taktfast gjentar jeg at du er

Sånn som du ska være, du er
sånn som du ska være, du er
sånn som du ska være, du er
sånn som du ska
sånn som du ska
sånn som du ska

Kan du si no som hjelper
stilne alle stemmene i meg
gi meg plass til å vokse, og gro meg til
for det som hjelper, er at du aldri gir meg opp
en tålmodig stemme, som ikke er i tvil om at jeg er

Sånn som jeg ska være, jeg er
sånn som jeg ska være, jeg er
sånn som jeg ska være, jeg er
sånn som jeg ska
Sånn som jeg ska være, jeg er
sånn som jeg ska være, jeg er
sånn som jeg ska være, jeg er
sånn som jeg ska
sånn som jeg ska

Når (da trur jeg)

Du veit
når hav og himmel møtes
og nekter å dele seg
da trur jeg

Du veit
når bakken og beina møtes
og skyver og løfter deg fram
da trur jeg

At håpet er en skjør, men viktig venn
se om du kan lene deg mot den
håpet er en skjør, men viktig venn
se om du kan lene deg mot den

Du veit
når du har mista trua
og jeg sitter og ser på deg
da trur jeg
for deg